Litteraturkritikk Peter Svalheim

 

 

VIKTIG OM ARKITEKTUR - OG OM OSS SELV

 

Christian Nordberg-Schulz

Øye og hånd. Essays og artikler

Gyldendal 1997 

 

Hvordan skal vi forstå vår egen tid? Og hvordan forstår vi oss selv - i lys av vår tid og våre nære omgivelser? Faktisk går denne boka, som man jo i første omgang kan tro har en snever faglig-teknisk horisont, i klinch med slike grunnleggende spørsmål. Som leseropplevelse er denne boka både forbløffende, utfordrende og befriende, og underveis får jeg en klar opplevelse: Så  velegnet nettopp dette faget er som innfallsvinkel for denne helt nødvendige selv-forståelsen og selv-refleksjonen. Om man tar utgangspunkt i et av premissene for denne boka; nemlig at våre bygg ikke bare er praktisk-nødtørftige innramminger av vårt dagligliv, men frukter av vår forståelse av oss selv og omgivelsene våre - så og si materialisert sjelsliv -  så blir det svært talende å gi seg til å tolke våre bygg- og boskikker. Det handler om identitet, med andre ord - og om å finne sin egen grunnvoll, unnskyld uttrykket. Alt i alt sjeldne og verdifulle bidrag i en tid og en kultur der nettopp identiteten truer med å smuldre.          

 

Christian Nordberg-Schulz er en nestor i det norske arkitektmiljøet, og har utøvd stor innflytelse ikke bare her til lands men verden over i det som er hans hovedanliggende, nemlig arkitektteori. Gordon Hølmebakk påpeker i et forord hvordan Nordberg-Schulz' første teoribok: "Intentions in architecture" (1963), skapte et tidsskille i forståelsen av arkitektur som fag. Dette er den ellevte boka siden da. Årets utgivelse står i direkte sammenheng med hans forrige essaysamling: "Stedskunst" (1996). Disse to bøkene utgjør kanhende tilsammen Nordberg-Schulz' faglige testamente.

 

Christian Nordberg-Schulz har en åpenbar formidlingsglede og ikke minst; en kjærlighet til det stoffet han fordyper seg i. Mottoet for boka: "Intet er forstått som ikke først er elsket" (Augustin) er tydeligvis så innarbeidet i hans forhold til det han skriver om at det smitter av, og leseren får dele hans fascinasjon.

 

Teorien kommer ikke temavis, men blir snarere en slags frukt av refleksjonen rundt de emnene han går inn i. Det betyr ikke at boka mangler profil: Den kretser rundt en tematikk, en tankekjerne, i en slags hermeneutisk gjentagende prosess. For en ikke-arkitekt-leser er denne strukturen i boka gunstig: Man møter tankestoffet fra stadig nye vinkler, og kan bygge opp sin egen forståelse ut av denne stadige gjentakelsen. I alt er det 31 essays og artikler i boka. Til en viss grad kan de leses uavhengig av hverandre - men det første essayet: "Den poetiske forståelsesform", har noe av en nøkkelfunksjon i forhold til hele boka.

 

Nordberg-Schulz yter vår tids trender stor motstand. I bunn og vesen er han en antirasjonalist, ved det at han insisterer på å se helhet, sammenheng og kvalitet inn i verden, der vår vitenskapelige tradisjon har redusert våre omgivelser til målbare kvantiteter og tilfeldige enkeltelementer. Hans resept er også klar: Vi må fram til en annen forståelesform enn den rasjonalismen har lært oss; Nemlig den "poetiske": "Det poetiske er det livsnære, det opprinnelige, det sanne." En "poetisk forståelsesform" griper tingenes vesen, deres kvaliteter, snarere enn deres målbare egenskaper. I arkitektur fører dette for Nordberg-Schulz til at byggekunst må være "Stedskunst": Arkitekturen blir stedskunst først når det enkelte verk tilhører en sammenheng i tid og rom, og bygges med forståelse og respekt for stedets egenart. Han har lite til overs for mote-arkitektur som skaper stadig flere "isolerte påfunn", uten hensyn til landskap og omgivelser, - og til historien. det har blitt svært vanlig å  gripe tilbake til enkeltelementer fra stilhistorien, og benytte dem som en slags nostalgisk staffasje: En kuppel her, buer og ornamenter der. En slik byggemåte, mener Nordberg-Schulz, svikter arkitekturens oppgave, som er å tolke landskapet og vår egen tid - og dermed oss selv - stadig på nytt.

           

Dette er en viktig bok. For arkitektur; såklart bør den være obligatorisk lesning for alle som har penger og administrativ innflytelse til å reise bygg. Ja, men også fordi den bidrar til noe vi er sårt i behov av: Et helhetsoverblikk og en forsåelse av hva det vil si å være menneske på jorda.

 

Peter Svalheim